Året som gikk, og året som kommer

Antall sigaretter røkt: Even dozen of 0
Antall eksamener bestått: 1
Antall eksamener ikke bestått: 0
Antall fester: Akseptabelt
Antall nedturer: Ytterst få!
Antall liter med cola drukket: *groan* a... few...
Antall ganger prøvd å slutte med cola: 10-20

Bøker, filmer og musikk:
Bokserier lest: Twilight-sagaen og Stieg Larsson-trilogien, Ringenes Herre (endelig) og Chronicles of Narnia

Filmer sett: Twilight, New Moon, Stieg Larsson-triologien, Harry Potter and the Half-Blood Prince

Nye album 2009: Europe - Last Look at Eden, Europe - Almost Unplugged, Åge Sten Nilsen - Glamunition

Konserter og show i 2009:

Februar: The show must go on, på Drammen Teater.. Fantastisk!

Mai: Kamelot på Trondheim Rock Festival. Endelig ;) Europe på Trondheim Rock Festival. Herlig :D

November: Cats - på Chat Noir. Norsk tale.

Desember: Eddie Izzard i Oslo Spektrum: UNFUCKINGBELIEVABLE, Europe i Gøteborg og Stockholm

2010:
Prøve å slutte helt med cola

Lete etter dansekurs og yogakurs i Tønsberg.

Begynne å lære fransk

La venner komme til seg, istedetfor å alltid dra til dem.

Tilbringe enda mer tid med Matias

Svømme mer

Konserter foreløpig planlagt:
Europe - London (Februar)
Gotthard - Oslo (Februar)
Kamelot - Oslo (April)

Idag..

Idag kjenner jeg det i fingre og i tær, i hårrøttene, og helt ut i hårspissene.
Jeg kjenner det i magen. Jeg kjenner det i smilet.
Og i ørene. Og i hodet.

Idag lar jeg nostalgien, minnene, nuet, tonene og rytmen fylle meg opp, til jeg kjenner det i smilehullene og føttene der jeg står og vasker opp, vasker meg, rydder litt eller noe annet hverdagslig.

Idag har jeg en av disse dagene der jeg skjønner nøyaktig hvor helfrelst jeg er. Hvor mye det betyr for meg, og hvor mye det betød for meg for 10 år siden. Hvor mye av min hverdagsglede jeg har kunnet finne gjennom musikken. Gjennom Musikken med stor M, med stor E. Hvor mye hver fiber sitrer når jeg hører på Europe.

I 1999 sto jeg på et rosa fluffy golvteppe på jenterommet mitt, fullstendig paralysert, med elektriske ladninger som eksploderte langs ryggraden, opp langs nakken inn i hodet og i svelget, i tårene, da jeg hørte tonene som skulle komme til å forandre livet mitt. The Final Countdown.

Velsignelsen og forbannelsen. Den fantastiske introen som låter alt annet enn fantastisk når noen synger den med et skeivt smil. Eller når de plystrer den. Som et hån.

Uansett, hadde det bare vært denne ene sangen, hadde jeg nok ikke blitt helomvendt.

Men Europe viste meg Rocken. Musikk med energi i hver drivende gitarrytme, hvert beat. Med uoppdagede bakgrunnsharmonier, eller en enkel tone sunget av en fantastisk stemme.

Idag er det 4 dager igjen til Europe - som den dagen i 1999 var foreløpig historie - slipper sitt 3de studioalbum siden de gjenforentes i 2003. Noe er annerledes denne gangen. De to siste albumene har holdt høy kvalitet, og brakt kontinentalbandet på verdensturnéer til store scener og små scener, fulle hus og stormende diskré jubel, men gjennom 5 år har jeg likevel ikke sluppet unna kommentarer som "holder de på ennå?".

Fanskaren har vokst jevnt og trutt og sammen, et samhold ulik noe annet. Et samhold av høyst forskjellige mennesker fra 8 til 50 år, som alle gremmes hver gang noen plystrer eller hermer denne lille snutten som for alltid plasserte det lille ensemblet med 5 barndomsvenner på hitlistene, med hiten som nummer én over "verdens mest kjente, elskede, hatede, brukte, undervurderte, mest plagsomme, fantastiske låt".

Pudlene vender tilbake!
Nedtellingen har begynt
"Har de like stort hår ennå?"
Nostalgi med de svenske pudlene

.... 5 år, 2 studioalbum, 2 live dvder, en live-cd og ett utall konserter etter gjenforeningen var et faktum kan man fremdeles lese slike overskrifter.

Men NÅ endres det.
Jeg kjenner det i fingrene, i magen, sitrende i lårene, i øreflippene. Jeg KJENNER virkelig at nå er det dags for endring. Den nye plata vil vise at samtlige Europemedlemmer er rundet 40, de er fedre, de har ikke permanent, de lever i nuet, og DE ROCKER FLETTA AV DEG


Så da gjenstår det bare for oss fansen å si

'Told you so! Enjoey'!

http://www.youtube.com/watch?v=Gbfu5t_iop0

......

Denne artikkelen lyste mot meg fra forsiden av Tønsberg Blad idag, veldig godt skrevet, og med veldig heldige kommentarer fra rektor i Tønsberg Kulturskole.

http://tb.no/article/20090819/KULTUR/816992746/1011/NYHETER


Det som var mest interessant var hva de ulike politiske partiene sier om Kulturskolen
Siden jeg jobber og trives i kulturskolen, er dette en av de tingene som står mitt hjerte nært.
Jeg har allerede stemt i år, og la meg bare si at stemmen ikke går til det partiet med den uthevede meninga....


Dette sier partiene:

Høyre: Det er viktig å sikre et godt kulturskoletilbud i kommunene.

SV: Alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen.

Ap: Gi tilbud om plass i kulturskole til alle barn som ønsker det.

Venstre: Alle barn og unge skal få tilbud om opplæring i kunstneriske fag.

Rødt: Kulturskolene bygges ut med flere fag og undervisning for eldre.

Sp: Sette i gang en fireårig opptrappingsplan for kulturskolene for å nå målet om at minst 30 prosent av alle barn skal få tilbud om plass.

Frp: Kulturskole er et frivillig tilbud. Kultur bør aldri lovreguleres (www.kulturskoleradet.no).

KrF: Alle barn som søker skal få plass. Det bør utarbeides retningslinjer for kommunene ut fra nasjonale mål for kulturskolene.

Den beste gatefeieren....

Blant 1 milliard mennesker, rundt regnet, satt også jeg og fulgte med på Michael Jacksons begravelsesseremoni i går. Det er sagt mye om oppstyret rundt alt sammen, og jeg har tenkt å si litt mer om det. Den seremonien som var i går, var ikke bare for Michael Jackson, det var også for hans misjon. Oppmerksomheten kunne blitt skikkelig negativ, men jeg synes den var utelukkende positiv.

Og her er blant annet hvorfor (ikke helt riktig sitert, men meningen kommer frem likevel)

"if you are a street sweeper, you must sweep streets likes Shakespeare wrote poetry. You must sweep streets like Beethoven composed music, you must sweep streets like Raphael painted pictures. Be the best of what you are!" Martin Luther King lll.

Eller "vær deg selv nok", som de sier i Peer Gynt

Sånne dype taler hører man ikke hver dag. Det kan komme så mange klisjeer det bare vil; med så mange millioner mennesker som så på, var det virkelig rom og tid for de store ordene.

Jeg håper at Michael Jacksons død vil føre til økt interesse rundt hans musikk, hans misjon, hans videoer.

Den første musikkvideoen jeg kan huske er Earth Song. Den fortalte meg at det er så mye i verden, som vi ikke merker her i Norge, som er riv ruskende galt.

Dette var lenge før den globale oppvarmingen gjorde seg gjeldende i alle medier verden rundt. Earth song viser en DØD verden. Mennesker i dyp fortvilelse, men med håp.

Jeg håper at all oppmerksomheten rundt MJ's død vil vekke enda noen flere, og gjøre dem oppmerksom på at de må HANDLE. Det hjelper ikke å sitte og se gresset som ikke gror!!

Do something!

Ny musikkvideo!

Yndlingsbandet mitt har kommet med en ny singel, og en tilhørende helt fantastisk musikkvideo.

Lar den snakke for seg selv :D

Europe - Last Look At Eden

The power of music!

Jeg har tenkt å fortelle om min time i svømmehallen, der jeg er å finne cirka hver onsdag, under vannaerobic for damer. Women only! I alle aldre, størrelser og fasonger, i mer eller mindre kledelige badedrakter eller bikinier.

Jeg har ikke prøvd vannaerobic, men jeg liker å være i svømmehallen på denne tiden rett og slett fordi det er noe spesielt med det å kunne svømme til musikk. Jeg husker en gymtime jeg hadde på videregående der cdspilleren gikk mens vi hadde hinderløype. Jeg klarte å slite meg ganske kraftig ut, mye fordi jeg syntes det var gøy å røyke på den tiden, å peke nese til mamma og pappa mens jeg røyka i skoletiden. Ble ikke bra kondis av det. Og gym var aldri yndlingsfaget.

Men da kreftene begynte å ebbe ut, kom den berømte fanfaren som noen år tidligere hadde startet min varige kjærlighet til bandet Europe, nemlig The Final Countdown. Jeg brukte ikke mine siste krefter, jeg brukte alle de kreftene jeg ikke hadde brukt tidligere den gymtimen!

Det er ikke bare denne sangen som funker. Stort sett alle sanger jeg liker og har et godt forhold til kan gi et ekstra boost når det gjelder fysisk aktivitet. Jeg tenkte litt på dette mens jeg svømte. Og lurte litt på om jeg kunne ha reagert likedan nå, som jeg gjorde den gymtimen på videregående. Og det var nettopp mens disse tankene fór igjennom hodet mitt at nevnte sang faktisk lød ut gjennom cd-spilleren. Jeg tror jeg aldri har lagt så mye energi i svømmetakene mine noengang. Det var litt euforisk. Jeg tenkte ikke, jeg bare gliste, var lykkelig, prøvde å synge mens jeg tok inn litt vann, og virkelig brukte musklene på å svømme så langt som mulig mens sangen pågikk.

Senere denne timen var sola begynt å titte inn i panoramavinduene på veggen i den ene kortenden, og alle de aerobic-jobbende damene ble bare silhuettter, vakre og feminine, mens Cecilia Vännerstens "Det Vackraste" lød ut i rommet. Da var følelsen av å svømme i et skogvann på tampen av dagen ikke langt unna.

Nå begynner det å nærme seg sommern, dere!

Earth hour

You're the voice try and understand it

Make a noise and make it clear...

Earth hour is over, but you still have your voice.

Tør du å bruke den selvstendig? Uten at hele verden ser deg? Hva med neste lørdag, kunne du tenke deg å slukke lyset en time mer enn vanlig, for å tenne stearinlys og bare være? Eller må du være en del av en jordtime?

Jeg følte meg litt som en del av noe stort idag. Naboen hadde mørklagt hus med unntak av tven. Jeg bor på loftet, så jeg hadde utsikt til hele huset deres.

Så undrer jeg. Hva skjedde med alle reklamelysene? Disse selvlysende reklamene utenfor butikker som for lengst er stengt for dagen. Jeg håper de ble slukket. Jeg HATER de lysene. Klokken er 5 minutter over midnatt, du står og fryser rompa av deg under selvlysende MAXBO, eller MAXBC for å være helt korrekt. Tenker du da på hvor gjeeeerne du skulle hatt noe på Maxbo, og skriver opp på den mentale huskelista at du må huske å gå dit når de åpner?

Hadde jeg vært ansvarlig hadde jeg nok begynt der. Med ubrukelig ting. Som disse reklameskiltene. Mennesker har nattsyn. Vi trenger ikke glorete fargerike neonlys-reklameskilt. Seriously!

Ikke trenger vi en verdensomspennende oppfordring heller. Like lite som vi trenger å ha på baderomslyset når vi sover. Vi veit hvor lysbryteren er uansett. Vi kan veien til baderommet om det skulle være nødvendig med nattlige besøk.

Når vi er inne på det med global oppvarming.. da jeg var yngre het det noe annet. Det het forurensning. Da tenker jeg først og fremst på fabrikkpiper som spyr ut røyk, på biler som blir stadig flere, og som gjør livet surt for astmatikere. Og for deg og meg. Det blir ikke færre av dem. Dessverre. Men sånn er det. Hvermannsen oppfordres til å ta buss, men gidder ikke fordi de alltid er så forsinka. HVORFOR er bussene egentlig forsinka? Det kan ikke være på grunn av alle bilistene som sitter én i hver bil og ikke skjønner hvorfor det er rushtrafikk?


Det er himmelsk å være syklist eller fotgjenger i rushtrafikken. Følelsen av å sykle forbi bilistene som sitter der innestengt i kassene sine minner litt om triumf. Det føles rett og slett så digg å kunne bruke beina eller sykkelen samtidig som man kan peke nese til alle de som på død og liv mener at bil er veien å gå...

Flere funderinger kommer siden...

We have
The chance to turn pages over
We can write what we want to write
We gotta make ends meet before we get much older
We're all someone's daughter
We're all someone's son
How long can we look at each other
Down the barrel of a gun?

You're the voice try and understand it
Make a noise and make it clear
Whoa oh oh
We're not gonna live in silence
We're not gonna live in fear
Whoa oh oh

This time
We know we all can stand together
We have the power to be powerful
Believing we can make it better

We're all someone's daughter
We're all someone's son
How long can we look at each other
Down the barrel of a gun?

You're the voice try and understand it
Make a noise and make it clear
Whoa oh oh
We're not gonna live in silence
We're not gonna live in fear
Whoa oh oh

Den spede begynnelse

Et nytt år er i gang, det er tid for å starte med blanke ark, finne frem nye fargestifter, og sette ut de planene i livet man har tenkt på det siste året, og kanskje noen år før der igjen også. 

Jeg har hatt lyst til å blogge en stund, for jeg har så mange tanker jeg vil få ned. De lager bare kaos i hodet mitt, derfor har jeg kalt denne bloggen for kaos og kosmos. Et sted der rotet i tankeboksen kan bearbeides i skriftlig form, sånn at det kan opprettes en følelse av kosmos i det kreative senteret for mine operasjoner (også kjent som venstre hjernehalvdel)

Det er ikke bare inni hodet mitt det er kaos, forresten. De har nok å stri med der ute i den virkelige verden også. Og det er nettopp sånne ting som skaper bekymra tankerynker hos undertegnede. Global oppvarming, frivillig forgiftning, overflodssamfunnet, språk, dobbeltmoral er bare  noe av de få tingene som opptar de små grå. På plussida har jeg også mye å meddele når det gjelder musikk, filmer, bøker, livet, naturen, de små gledene, og de virkelig store gledene. 

Håper å få tips, ris og ros sånn at jeg etterhvert blir en god blogger. Forhåpentligvis vil jeg ikke skrive det enhver blogger har skrevet før, på samme måte, og med samme innhold. Jeg sier som hovmester'n i Dinner for one (Grevinnen og hovmester'n): "I'll do my very best"!

Gleder meg til å få orden i sysakene!

Godt nytt år!