Farvel, min gamle venn og stolte ganger.

Jeg har kjøpt meg bil! Det er en Toyota Corolla xli, 18 år gammel. Hun heter Ruth. Kompisen min nevnte i en telefonsamtale at han hadde kjøpt seg ny bil, og siden han ikke hadde nevnt at han hadde noen problemer med sin gamle, så kom jeg med forslaget om ikke jeg kunne kjøpe den. Og nå er den min!

Men det betyr et endelig farvel med min trofaste Penny. Penny Brahmaputra. Jeg lette etter et litt gammeldags jentenavn til bilen, som f.eks Gunda eller Kjellaug. Men fant aldri noe som passet. Helt til i fjor, da jeg først fant en femtilapp i bilen én dag, og neste dag fant jeg en hundrings... Hmm... Penny! Kameraten min som nettopp hadde vært på besøk før jeg fant ut av navnet hadde foreslått - nei insistert - på at bilen het Brahmaputra. Vel. Penny Brahmaputra it is. Stødig Mazda 323 fra 1997.

Men dette skal ikke handle om navn, det skal handle om minner. Jeg vet jeg har nevnt bilen i bloggen tidligere, da jeg overtok den fra faren min. Men bilen har vært i familien siden noen måneder før jeg fikk sertifikatet mitt, i 2004. Mesteparten av øvelseskjøringen hadde jeg i en Renault hvit pizzabil.... aaaanyway, pappa byttet ut pizzabilen med denne lille søte Mazdaen. Min første tur alene i en bil, uten ledsager, med førerkort, fant sted i denne bilen. Strekning: Fra jobben til pappa og til skolen den dagen. Siden har vi kjørt og blitt kjent i Kongsberg, vi har kjørt helt ned til Larvik og vært innom på alle små og store steder i Vestfold. Jeg og Penny er godt kjent i hele Vestfold i grunn.Vi har vært i Lillehammer, Hamar, Vallset (I'll get back to you on that one), Lillestrøm...

Siden jeg fikk lappen har jeg hatt fire kjærester. Alle fire har jeg hatt som passasjer i bilen. Den første kjæresten var en av de første passasjerene jeg hadde i bilen noensinne etter jeg fikk lappen.

Jeg har kjørt aviser i Mazdaen (sommerjobb i 4 uker to somre på rad), kjørt til og fra jobb i Bjørneparken, i nyere tid har vi kjørt mye til Holmestrand.

Bilen ble med på min aller første Europekonsert. Jeg hadde SÅ mange nestenkollisjoner, og fikk fartsbot på vei tilbake fra konserten (ironisk nok tilbake i Lier, på oppkjøringsruta mi). Jeg har satt fra meg bilen med vinduet både vidåpent og halvåpent, og ennå har alle tingene mine vært der når jeg har kommet tilbake.

Den første bilen... det har vært spesielt :) Men nå begynner et nytt kapittel. Mazdaen fikk merke at jeg var ny og fersk sjåfør på godt og vondt. Den har utviklet så mye rust grunnet neglisjering av vasking og små hendige uhell (frontkollisjon med postkasse, rygging opp på et hengerfeste til en campingvogn blant annet)

Velkommen til Ruth... hun skal vaskes ofte, kjøres pent og voksent og ha mange gjester :)