The power of music!

Jeg har tenkt å fortelle om min time i svømmehallen, der jeg er å finne cirka hver onsdag, under vannaerobic for damer. Women only! I alle aldre, størrelser og fasonger, i mer eller mindre kledelige badedrakter eller bikinier.

Jeg har ikke prøvd vannaerobic, men jeg liker å være i svømmehallen på denne tiden rett og slett fordi det er noe spesielt med det å kunne svømme til musikk. Jeg husker en gymtime jeg hadde på videregående der cdspilleren gikk mens vi hadde hinderløype. Jeg klarte å slite meg ganske kraftig ut, mye fordi jeg syntes det var gøy å røyke på den tiden, å peke nese til mamma og pappa mens jeg røyka i skoletiden. Ble ikke bra kondis av det. Og gym var aldri yndlingsfaget.

Men da kreftene begynte å ebbe ut, kom den berømte fanfaren som noen år tidligere hadde startet min varige kjærlighet til bandet Europe, nemlig The Final Countdown. Jeg brukte ikke mine siste krefter, jeg brukte alle de kreftene jeg ikke hadde brukt tidligere den gymtimen!

Det er ikke bare denne sangen som funker. Stort sett alle sanger jeg liker og har et godt forhold til kan gi et ekstra boost når det gjelder fysisk aktivitet. Jeg tenkte litt på dette mens jeg svømte. Og lurte litt på om jeg kunne ha reagert likedan nå, som jeg gjorde den gymtimen på videregående. Og det var nettopp mens disse tankene fór igjennom hodet mitt at nevnte sang faktisk lød ut gjennom cd-spilleren. Jeg tror jeg aldri har lagt så mye energi i svømmetakene mine noengang. Det var litt euforisk. Jeg tenkte ikke, jeg bare gliste, var lykkelig, prøvde å synge mens jeg tok inn litt vann, og virkelig brukte musklene på å svømme så langt som mulig mens sangen pågikk.

Senere denne timen var sola begynt å titte inn i panoramavinduene på veggen i den ene kortenden, og alle de aerobic-jobbende damene ble bare silhuettter, vakre og feminine, mens Cecilia Vännerstens "Det Vackraste" lød ut i rommet. Da var følelsen av å svømme i et skogvann på tampen av dagen ikke langt unna.

Nå begynner det å nærme seg sommern, dere!