Farvel, min gamle venn og stolte ganger.

Jeg har kjøpt meg bil! Det er en Toyota Corolla xli, 18 år gammel. Hun heter Ruth. Kompisen min nevnte i en telefonsamtale at han hadde kjøpt seg ny bil, og siden han ikke hadde nevnt at han hadde noen problemer med sin gamle, så kom jeg med forslaget om ikke jeg kunne kjøpe den. Og nå er den min!

Men det betyr et endelig farvel med min trofaste Penny. Penny Brahmaputra. Jeg lette etter et litt gammeldags jentenavn til bilen, som f.eks Gunda eller Kjellaug. Men fant aldri noe som passet. Helt til i fjor, da jeg først fant en femtilapp i bilen én dag, og neste dag fant jeg en hundrings... Hmm... Penny! Kameraten min som nettopp hadde vært på besøk før jeg fant ut av navnet hadde foreslått - nei insistert - på at bilen het Brahmaputra. Vel. Penny Brahmaputra it is. Stødig Mazda 323 fra 1997.

Men dette skal ikke handle om navn, det skal handle om minner. Jeg vet jeg har nevnt bilen i bloggen tidligere, da jeg overtok den fra faren min. Men bilen har vært i familien siden noen måneder før jeg fikk sertifikatet mitt, i 2004. Mesteparten av øvelseskjøringen hadde jeg i en Renault hvit pizzabil.... aaaanyway, pappa byttet ut pizzabilen med denne lille søte Mazdaen. Min første tur alene i en bil, uten ledsager, med førerkort, fant sted i denne bilen. Strekning: Fra jobben til pappa og til skolen den dagen. Siden har vi kjørt og blitt kjent i Kongsberg, vi har kjørt helt ned til Larvik og vært innom på alle små og store steder i Vestfold. Jeg og Penny er godt kjent i hele Vestfold i grunn.Vi har vært i Lillehammer, Hamar, Vallset (I'll get back to you on that one), Lillestrøm...

Siden jeg fikk lappen har jeg hatt fire kjærester. Alle fire har jeg hatt som passasjer i bilen. Den første kjæresten var en av de første passasjerene jeg hadde i bilen noensinne etter jeg fikk lappen.

Jeg har kjørt aviser i Mazdaen (sommerjobb i 4 uker to somre på rad), kjørt til og fra jobb i Bjørneparken, i nyere tid har vi kjørt mye til Holmestrand.

Bilen ble med på min aller første Europekonsert. Jeg hadde SÅ mange nestenkollisjoner, og fikk fartsbot på vei tilbake fra konserten (ironisk nok tilbake i Lier, på oppkjøringsruta mi). Jeg har satt fra meg bilen med vinduet både vidåpent og halvåpent, og ennå har alle tingene mine vært der når jeg har kommet tilbake.

Den første bilen... det har vært spesielt :) Men nå begynner et nytt kapittel. Mazdaen fikk merke at jeg var ny og fersk sjåfør på godt og vondt. Den har utviklet så mye rust grunnet neglisjering av vasking og små hendige uhell (frontkollisjon med postkasse, rygging opp på et hengerfeste til en campingvogn blant annet)

Velkommen til Ruth... hun skal vaskes ofte, kjøres pent og voksent og ha mange gjester :)

Et 10 år gammelt dikt.

Det banker på døren
Jaså, du vil inn?
Du vil kanskje komme inn, tørke av deg på bena
og sette deg ved siden av meg i sofaen, for å prate?
Hva vil du prate om?
Om været?


Utenfor skinner sola, det er vår
vinden blåser svakt over enger som snart er grønne
Fjorden ligger blå og dyp der engene slutter
Snart kommer sommeren.


Vil du prate om venner?
Hvor deilig er det ikke å ha en venn å løpe i engene med om våren
En venn som hører på deg og som du kan snakke med?


Du får ikke komme inn i mitt rom
Du er ikke velkommen til å tørke av deg på bena her hos meg
Hvorfor er du her? Dette er mitt rom!
Jeg har ingenting å snakke med deg om!


Utenfor skinner sola, det er vår
Vinden blåser svakt over enger som snart er grønne
Fjorden ligger blå og dyp der engene slutter
Der badet vi sammen en gang, du og jeg.


Jeg vil ikke snakke med deg om venner
Dette rommet er mitt,
gå tilbake og lev ditt eget liv.
Du svek meg


Snart er det sommer


Du så ut til å bry deg om meg
Mitt hjerte banket for vårt vennskap
Når vi var alene kunne vi le og ha det gøy
Var vi flere, satte du meg på sidelinja og lot som om du ikke kjente meg
Dette er mitt rom, og jeg er trygg her!


Utenfor skinner sola, det er vår.
Hva er det du vil?
Du sier at ditt innerste ønske er å ha en venn som meg
En venn som trøster deg og hører på deg


Du lot som om du ikke kjente meg
Jeg var luft for deg!
Jeg hørte du hadde sagt om meg


At hun der, hun har vel ingen venner
Se på henne


Jeg skulle ønske det regnet
Da ville du sett hvordan det gode gråter
over menneskers ondskapsfullhet
Du får ikke komme inn og farge mine vegger med svik
Når vi var alene kunne vi le og ha det gøy.
Utenfor skinner sola, snart er det sommer

Året 2011 i musikk og bilde

Band jeg fikk se live:
Europe 19.februar på Shepherds Bush, London
Joan Jett and the Blackhearts 7.juni på Sentrum Scene
Whitesnake 8.juni på Sentrum Scene
Crashdïet 18.juni på Glasshein, Jevnaker
Alice Cooper og Iron Maiden 6.juli 2011 i Telenor Arena
The show must go on II 7.juli i Oseberg Kulturhus
Europe 30.juli på Tanumstrand, Grebbestad, Sverige
The show must go on II 6.august på Sanden Hotell, Hokksund
Europe 3.september på Valhalla i Tromsø!!!!
The show must go on II 6.oktober på Drammen Teater
SAGA 8.november på Rockefeller
Whitesnake 20.november på Sentrum Scene
The show must go on II 27.desember i Drammen Teater


Filmer jeg så på kino i 2011:
Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2
Twilight Saga - Breaking Dawn part 1

Filmer jeg ikke rakk å se på kino i 2011:
The pirates of the carribbean - On stranger tides.(Så den på DVD siden)

Tone Irene a la desember 2011 - del 2

Ja, desember 2011 kom og gikk, og er målene fra i fjor nådd?


Minus 7 kilo - Nei. Er cirka på samme vekt, om enn med litt mer muskler enn i fjor.
Ned én eller to størrelser i bukser - Nei
God kondis - Vil ikke påstå det.
Forelsket (håper, og krysser fingrene for at en gjensidig forelskelse skal komme min vei i år) - Jeg var forelsket og elsket tilbake tidligere i år :) Nå er jeg vel relativt fornøyd med tingenes tilstand.
Fremdeles hardtarbeidende - Det går opp og ned, men jeg føler meg ikke så verst fornøyd.
Lykkelig, fornøyd med livet. - Absolutt :)
Treffer ofte de menneskene som betyr noe for meg, venner såvel som familie. - Har noen mennesker som skal prioriteres mer enn andre i 2012, siden det ikke ble tid, råd og omstendigheter i 2011 :)


Målene for 2012 er enkle

Fortsette å være colafri (37 dager idag, 8.januar 2012)
Bestemme meg for noe, og gjennomføre det.
Stole på meg selv, lytte til meg selv, adlyde meg selv.
Slutte med disse evinnelige unnskyldningene.

Takk for livet!

Idag er lys tent i mange norske hjem rundt omkring. I hele Norge minnes vi folk som har gått bort i skytedramaet på Utøya, og i bombingen i regjeringskvartalet i Oslo.

Jeg er alene idag, lykkelig intetanende om hvorvidt jeg kjenner noen som er gått bort, ganske overbevist om at ingen jeg kjenner er savnet. Men alle jeg kjenner er berørt.

På fredag - ulykkesdagen, terrordagen - jobbet jeg på Spar, satt i kassen og fikk vite om bombingen i Oslo via kunder som samtalte i kassepunktet. Unge som gamle uttrykte stort alvor og vantro fremfor sensasjonslyst. Noen timer gikk, og nyheter kom om det var løsnet skudd på Utøya, der jeg visste AUF hadde sommerleir, jeg hadde akkurat sendt melding til en venn jeg visste var der. Jeg fikk til svar at det vunntakstilstand etter bombingen i Oslo. Og så hadde visst skytingen begynt. Ett par timer seinere fikk jeg melding om at han var trygg på Sundvollen hotell.

Ambulansehelikoptre fløy over butikken og tettstedet mens kunder kom og gikk, med nye nyheter, og fulle handleposer med mat til helgen. Jeg visste at nå var det slutt på agurktiden for de norske avisene, i morgen ville tragedien prege forsiden og innsiden av alle landets aviser.

Vel hjemme, etter å ha møtt Røde kors-mannskapets bil og blitt stoppet av politiet som sjekket hvor jeg skulle, kom jeg hjem til tomt hus, og stort engasjement på Facebook (for å underdrive litt).

"Dette er sånn som skjer når vi slipper alle inn i landet vårt!"

"Nå får Norge lide for krigføringen i Afghanistan"

Lignende meldinger preget noen (heldigvis forsvinnende få) profiler.

Det ble raskt heist norske flagg omkring på folks profiler.

Jeg rakk å se for meg et land med forsterket fremmedfrykt, for ikke å snakke om nabofrykt, før det kom for en dag at gjerningsmannen var en hvit, sterkt skandinavisk-utseende mann. "Garantert polakk", var en ytring jeg da leste.

Lørdag sto det med fete typer: TATT - ANDERS BEHRING BREIVIK, 32. Adresse i Oslo med gård på Rena. Da hadde sinte rasistiske nordmenn allerede skadet og sjikanert noen muslimer i Oslo nattestid.

Ja, det finnes forrykte mennesker også i Norge.

Helgen har vært preget av fakkeltog, lystenning og minnegudstjenester med en gråtkvalt statsminister.

En statsminister jeg føler meg stolt av. "Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, og mer humanitet".

Dette blir en tung tid for en hel nasjon fremover. Men vi skal klare det sammen.

Jeg vil ydmykt takke for at jeg fortsatt er i Livet. For at jeg fortsatt kan bekymre meg over småting, og store ting. For at jeg kan le med vennene mine og gråte med dem. Holde rundt dem og fortelle jeg er glad i dem. Mine tanker går ut til de som ble fratatt denne rettigheten. Hvil i fred

Konserter 2011

Nå er jeg vel hjemme fra en fantastisk konserthelg i London, med Europe. Det er noe utrolig spesielt med konserter der det nesten utelukkende er fans tilstede. Man slipper de overstadig berusede personene, og dytting fra alle bauger og ender. Istedet er det synkron airpunching og glade ansikter overalt.

Men, hensikten med dette blogginnlegget er bare å få oversikter over hvilke band jeg har bestemt meg for å se i år, når og hvor. Så glemmer jeg ingen!

14.Mai: Kamelot, Sentrum Scene (smått usikker på om jeg faktisk skal dit, i og med at det bare er stand-in vokalister, men jeg tror det kan bli bra likevel!)

7.Juni: Joan Jett and the Blackhearts, Sentrum Scene

8.Juni: Whitesnake, Sentrum Scene

18.Juni: Crashdïet, Glassheim, Jevnaker

6.Juli: Alice Cooper og Iron Maiden - Telenor Arena

Tone Irene a la desember 2011

Minus 7 kilo

Ned én eller to størrelser i bukser

God kondis

Forelsket (håper, og krysser fingrene for at en gjensidig forelskelse skal komme min vei i år)

Fremdeles hardtarbeidende

Lykkelig, fornøyd med livet.

Treffer ofte de menneskene som betyr noe for meg, venner såvel som familie.