Sitter her og kjeder meg litt en søndag, da jeg fikk rydda og småvaska litt hjemme i går, og vært sosial. Idag er det litt færre å være sosial med, så nå sitter jeg her og surfer rundt på nettet. Har bestilt noen cd'er
Crashdïets tredje plate - Generation Wild, som kommer ut i april. http://www.crashdiet.org
Treat sitt album "Coup De Grace" - har hørt den ene låta "Skies of Magnolia" idag, og ble så glad i den at jeg bestilte plata med en gang.
Angeline sitt første album på 20 år "Confessions" - http:// www.angelinetheband.se - et melodiøst rockeband som ikke gjør dette for noe annet enn at de synes det er gøy. Har fulgt med litt på videoblogg og fått litt smakebiter her og der, så det gleder jeg meg til.
Har også fått somlet meg inn på siden til ei venninne som er hjemmeværende husmor, hun fant ut at hun skulle begynne å lage såper. Jeg har sett masse bilder, og da jeg var i London fikk jeg prøve litt av en body wash som hun hadde laget. Nå har jeg endelig bestilt body butter! http://www.beautifulbubbles.co.uk
Naturlige ingredienser, ikke testet på dyr, og miljøvennlig emballasje!
Ting man gleder seg til pr.14.mars 2010
Gotthard på Rockefeller 21.mai, siden de måtte kansellere 27.februar
Kamelot i 16.april på Sentrum Scene
Kanskjekanskjekanskje Alice Cooper på Hamar.
Den tredje filmen i Twilight-serien; Eclipse, på kino i begynnelsen av Juli
søndag 14. mars 2010
lørdag 9. januar 2010
Herdet?
- Kulderekorder! Mamma halvfnyser litt, og fortsetter med å si at det bare handler om å kle på seg. Gradestokken viser mellom -15 og -30 i Norge idag. og i en av de riksdekkende avisene står det om "Forsvarets supertips" på forsiden.
- Ja, også må man smøre seg, sier jeg, som har merka hvordan kulda har bitt på bare hender og ansikt idag.
- Da vi var unger brukte vi ikke å smøre oss, og det gikk helt fint med oss! sier mamma.
Så går mamma ut og starter bilen, vi skal dra om et kvarter.
fredag 25. desember 2009
Året som gikk, og året som kommer
Antall sigaretter røkt: Even dozen of 0
Antall eksamener bestått: 1
Antall eksamener ikke bestått: 0
Antall fester: Akseptabelt
Antall nedturer: Ytterst få!
Antall liter med cola drukket: *groan* a... few...
Antall ganger prøvd å slutte med cola: 10-20
Bøker, filmer og musikk:
Bokserier lest: Twilight-sagaen og Stieg Larsson-trilogien, Ringenes Herre (endelig) og Chronicles of Narnia
Filmer sett: Twilight, New Moon, Stieg Larsson-triologien, Harry Potter and the Half-Blood Prince
Nye album 2009: Europe - Last Look at Eden, Europe - Almost Unplugged, Åge Sten Nilsen - Glamunition
Konserter og show i 2009:
Februar: The show must go on, på Drammen Teater.. Fantastisk!
Mai: Kamelot på Trondheim Rock Festival. Endelig ;) Europe på Trondheim Rock Festival. Herlig :D
November: Cats - på Chat Noir. Norsk tale.
Desember: Eddie Izzard i Oslo Spektrum: UNFUCKINGBELIEVABLE, Europe i Gøteborg og Stockholm
2010:
Prøve å slutte helt med cola
Lete etter dansekurs og yogakurs i Tønsberg.
Begynne å lære fransk
La venner komme til seg, istedetfor å alltid dra til dem.
Tilbringe enda mer tid med Matias
Svømme mer
Konserter foreløpig planlagt:
Europe - London (Februar)
Gotthard - Oslo (Februar)
Kamelot - Oslo (April)
lørdag 5. september 2009
Idag..
Idag kjenner jeg det i fingre og i tær, i hårrøttene, og helt ut i hårspissene.
Jeg kjenner det i magen. Jeg kjenner det i smilet.
Og i ørene. Og i hodet.
Idag lar jeg nostalgien, minnene, nuet, tonene og rytmen fylle meg opp, til jeg kjenner det i smilehullene og føttene der jeg står og vasker opp, vasker meg, rydder litt eller noe annet hverdagslig.
Idag har jeg en av disse dagene der jeg skjønner nøyaktig hvor helfrelst jeg er. Hvor mye det betyr for meg, og hvor mye det betød for meg for 10 år siden. Hvor mye av min hverdagsglede jeg har kunnet finne gjennom musikken. Gjennom Musikken med stor M, med stor E. Hvor mye hver fiber sitrer når jeg hører på Europe.
I 1999 sto jeg på et rosa fluffy golvteppe på jenterommet mitt, fullstendig paralysert, med elektriske ladninger som eksploderte langs ryggraden, opp langs nakken inn i hodet og i svelget, i tårene, da jeg hørte tonene som skulle komme til å forandre livet mitt. The Final Countdown.
Velsignelsen og forbannelsen. Den fantastiske introen som låter alt annet enn fantastisk når noen synger den med et skeivt smil. Eller når de plystrer den. Som et hån.
Uansett, hadde det bare vært denne ene sangen, hadde jeg nok ikke blitt helomvendt.
Men Europe viste meg Rocken. Musikk med energi i hver drivende gitarrytme, hvert beat. Med uoppdagede bakgrunnsharmonier, eller en enkel tone sunget av en fantastisk stemme.
Idag er det 4 dager igjen til Europe - som den dagen i 1999 var foreløpig historie - slipper sitt 3de studioalbum siden de gjenforentes i 2003. Noe er annerledes denne gangen. De to siste albumene har holdt høy kvalitet, og brakt kontinentalbandet på verdensturnéer til store scener og små scener, fulle hus og stormende diskré jubel, men gjennom 5 år har jeg likevel ikke sluppet unna kommentarer som "holder de på ennå?".
Fanskaren har vokst jevnt og trutt og sammen, et samhold ulik noe annet. Et samhold av høyst forskjellige mennesker fra 8 til 50 år, som alle gremmes hver gang noen plystrer eller hermer denne lille snutten som for alltid plasserte det lille ensemblet med 5 barndomsvenner på hitlistene, med hiten som nummer én over "verdens mest kjente, elskede, hatede, brukte, undervurderte, mest plagsomme, fantastiske låt".
Pudlene vender tilbake!
Nedtellingen har begynt
"Har de like stort hår ennå?"
Nostalgi med de svenske pudlene
.... 5 år, 2 studioalbum, 2 live dvder, en live-cd og ett utall konserter etter gjenforeningen var et faktum kan man fremdeles lese slike overskrifter.
Men NÅ endres det.
Jeg kjenner det i fingrene, i magen, sitrende i lårene, i øreflippene. Jeg KJENNER virkelig at nå er det dags for endring. Den nye plata vil vise at samtlige Europemedlemmer er rundet 40, de er fedre, de har ikke permanent, de lever i nuet, og DE ROCKER FLETTA AV DEG
Så da gjenstår det bare for oss fansen å si
'Told you so! Enjoey'!
http://www.youtube.com/watch?v=Gbfu5t_iop0
Jeg kjenner det i magen. Jeg kjenner det i smilet.
Og i ørene. Og i hodet.
Idag lar jeg nostalgien, minnene, nuet, tonene og rytmen fylle meg opp, til jeg kjenner det i smilehullene og føttene der jeg står og vasker opp, vasker meg, rydder litt eller noe annet hverdagslig.
Idag har jeg en av disse dagene der jeg skjønner nøyaktig hvor helfrelst jeg er. Hvor mye det betyr for meg, og hvor mye det betød for meg for 10 år siden. Hvor mye av min hverdagsglede jeg har kunnet finne gjennom musikken. Gjennom Musikken med stor M, med stor E. Hvor mye hver fiber sitrer når jeg hører på Europe.
I 1999 sto jeg på et rosa fluffy golvteppe på jenterommet mitt, fullstendig paralysert, med elektriske ladninger som eksploderte langs ryggraden, opp langs nakken inn i hodet og i svelget, i tårene, da jeg hørte tonene som skulle komme til å forandre livet mitt. The Final Countdown.
Velsignelsen og forbannelsen. Den fantastiske introen som låter alt annet enn fantastisk når noen synger den med et skeivt smil. Eller når de plystrer den. Som et hån.
Uansett, hadde det bare vært denne ene sangen, hadde jeg nok ikke blitt helomvendt.
Men Europe viste meg Rocken. Musikk med energi i hver drivende gitarrytme, hvert beat. Med uoppdagede bakgrunnsharmonier, eller en enkel tone sunget av en fantastisk stemme.
Idag er det 4 dager igjen til Europe - som den dagen i 1999 var foreløpig historie - slipper sitt 3de studioalbum siden de gjenforentes i 2003. Noe er annerledes denne gangen. De to siste albumene har holdt høy kvalitet, og brakt kontinentalbandet på verdensturnéer til store scener og små scener, fulle hus og stormende diskré jubel, men gjennom 5 år har jeg likevel ikke sluppet unna kommentarer som "holder de på ennå?".
Fanskaren har vokst jevnt og trutt og sammen, et samhold ulik noe annet. Et samhold av høyst forskjellige mennesker fra 8 til 50 år, som alle gremmes hver gang noen plystrer eller hermer denne lille snutten som for alltid plasserte det lille ensemblet med 5 barndomsvenner på hitlistene, med hiten som nummer én over "verdens mest kjente, elskede, hatede, brukte, undervurderte, mest plagsomme, fantastiske låt".
Pudlene vender tilbake!
Nedtellingen har begynt
"Har de like stort hår ennå?"
Nostalgi med de svenske pudlene
.... 5 år, 2 studioalbum, 2 live dvder, en live-cd og ett utall konserter etter gjenforeningen var et faktum kan man fremdeles lese slike overskrifter.
Men NÅ endres det.
Jeg kjenner det i fingrene, i magen, sitrende i lårene, i øreflippene. Jeg KJENNER virkelig at nå er det dags for endring. Den nye plata vil vise at samtlige Europemedlemmer er rundet 40, de er fedre, de har ikke permanent, de lever i nuet, og DE ROCKER FLETTA AV DEG
Så da gjenstår det bare for oss fansen å si
'Told you so! Enjoey'!
http://www.youtube.com/watch?v=Gbfu5t_iop0
torsdag 20. august 2009
onsdag 19. august 2009
......
Denne artikkelen lyste mot meg fra forsiden av Tønsberg Blad idag, veldig godt skrevet, og med veldig heldige kommentarer fra rektor i Tønsberg Kulturskole.
http://tb.no/article/20090819/KULTUR/816992746/1011/NYHETER
Det som var mest interessant var hva de ulike politiske partiene sier om Kulturskolen
Siden jeg jobber og trives i kulturskolen, er dette en av de tingene som står mitt hjerte nært.
Jeg har allerede stemt i år, og la meg bare si at stemmen ikke går til det partiet med den uthevede meninga....
Dette sier partiene:
Høyre: Det er viktig å sikre et godt kulturskoletilbud i kommunene.
SV: Alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen.
Ap: Gi tilbud om plass i kulturskole til alle barn som ønsker det.
Venstre: Alle barn og unge skal få tilbud om opplæring i kunstneriske fag.
Rødt: Kulturskolene bygges ut med flere fag og undervisning for eldre.
Sp: Sette i gang en fireårig opptrappingsplan for kulturskolene for å nå målet om at minst 30 prosent av alle barn skal få tilbud om plass.
Frp: Kulturskole er et frivillig tilbud. Kultur bør aldri lovreguleres (www.kulturskoleradet.no).
KrF: Alle barn som søker skal få plass. Det bør utarbeides retningslinjer for kommunene ut fra nasjonale mål for kulturskolene.
http://tb.no/article/20090819/KULTUR/816992746/1011/NYHETER
Det som var mest interessant var hva de ulike politiske partiene sier om Kulturskolen
Siden jeg jobber og trives i kulturskolen, er dette en av de tingene som står mitt hjerte nært.
Jeg har allerede stemt i år, og la meg bare si at stemmen ikke går til det partiet med den uthevede meninga....
Dette sier partiene:
Høyre: Det er viktig å sikre et godt kulturskoletilbud i kommunene.
SV: Alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen.
Ap: Gi tilbud om plass i kulturskole til alle barn som ønsker det.
Venstre: Alle barn og unge skal få tilbud om opplæring i kunstneriske fag.
Rødt: Kulturskolene bygges ut med flere fag og undervisning for eldre.
Sp: Sette i gang en fireårig opptrappingsplan for kulturskolene for å nå målet om at minst 30 prosent av alle barn skal få tilbud om plass.
Frp: Kulturskole er et frivillig tilbud. Kultur bør aldri lovreguleres (www.kulturskoleradet.no).
KrF: Alle barn som søker skal få plass. Det bør utarbeides retningslinjer for kommunene ut fra nasjonale mål for kulturskolene.
onsdag 8. juli 2009
Den beste gatefeieren....
Blant 1 milliard mennesker, rundt regnet, satt også jeg og fulgte med på Michael Jacksons begravelsesseremoni i går. Det er sagt mye om oppstyret rundt alt sammen, og jeg har tenkt å si litt mer om det. Den seremonien som var i går, var ikke bare for Michael Jackson, det var også for hans misjon. Oppmerksomheten kunne blitt skikkelig negativ, men jeg synes den var utelukkende positiv.
Og her er blant annet hvorfor (ikke helt riktig sitert, men meningen kommer frem likevel)
"if you are a street sweeper, you must sweep streets likes Shakespeare wrote poetry. You must sweep streets like Beethoven composed music, you must sweep streets like Raphael painted pictures. Be the best of what you are!" Martin Luther King lll.
Eller "vær deg selv nok", som de sier i Peer Gynt
Sånne dype taler hører man ikke hver dag. Det kan komme så mange klisjeer det bare vil; med så mange millioner mennesker som så på, var det virkelig rom og tid for de store ordene.
Jeg håper at Michael Jacksons død vil føre til økt interesse rundt hans musikk, hans misjon, hans videoer.
Den første musikkvideoen jeg kan huske er Earth Song. Den fortalte meg at det er så mye i verden, som vi ikke merker her i Norge, som er riv ruskende galt.
Dette var lenge før den globale oppvarmingen gjorde seg gjeldende i alle medier verden rundt. Earth song viser en DØD verden. Mennesker i dyp fortvilelse, men med håp.
Jeg håper at all oppmerksomheten rundt MJ's død vil vekke enda noen flere, og gjøre dem oppmerksom på at de må HANDLE. Det hjelper ikke å sitte og se gresset som ikke gror!!
Do something!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
